Liste over alle vegnavn i Lillehammer |
|
Pr 2019 har vi ca 425 vegnavn i Lillehammer. Ca 100 av dem er personnavn, derav 8 kvinnenavn. Alle offentlige veger i kommunen har nå navn, også i fjellet. Stort sett har vi kulturhistoriske navn i Lillehammer og det skal kun være veger. Ingen veier eller gater i Lillehammer, men det finnes unntak.
Første gatedåpen i Lillehammer var i 1894. Da var det sentrumsnære veger som fikk navn, deretter fikk boligeiendommene i landkommunen rundt også adresser. Landbrukseiendommene fikk vegadresser ca 1998. I fjellet fikk vegene navn ca 2015.
Første gatedåpen i Lillehammer var i 1894. Da var det sentrumsnære veger som fikk navn, deretter fikk boligeiendommene i landkommunen rundt også adresser. Landbrukseiendommene fikk vegadresser ca 1998. I fjellet fikk vegene navn ca 2015.
Adresser og gatenavn historikk
Som medlem og leder av navnekomiteen i Lillehammer har jeg ønsket meg en oversikt over adressehistorikken i Lillehammer. Det står dessverre ingenting i historielagets temabok Gate og Gutu, og alle som var i den redaksjonen er døde…
Derfor måtte jeg leite. Starta med googlesøk, og fikk generell kunnskap, men Lillehammer sin historie finner man i offentlige arkiver på enkeltvedtak. Fylkesarkivet i Fakkelgården ble løsningen.
I alle kapitalistiske system over hele verden finnes det register over hvem som eier hva. Også i Norge har vi et slikt system. Her følger en kronologisk historisk oversikt over både matrikkeladresser og vegadresser:
1100 - tallet og middelalderen i Norge hadde man Jordebøker. De er mange od detaljerte, men ingen har landsoversikt. Eksempelvis har man erkebiskop Aslak Bolts Jordebok fra 1432 med detaljert oversikt over Nidaroskirkens over 3.000 eiendommer
1274 - Magnus Lagabøtes Landslov har regler om "stræti" bredde og standard, men sier ingenting om vegnavn.
1512 - Verdens første nummererte gateadresser finner vi i etter en gjenoppbygging av Notre Dame Bro i Paris.
1665 - Matrikkelen. Etter at danskekongen ble eneveldig ønsket han en taksering av sitt rike. I Fåberg skjedde dette i 1668. Ble kun brukt som oversiktsgrunnlag.
1723 - Fullstendig matrikkel fullført, men ble ikke brukt til annet enn et register.
1735 - Første kjente norske gatenavn fra Kristiansand. Fra en rapport etter en bybrann.
1822 - Norges første navnekomite etablert i Bergen. Der be smug, torg gater og havner gitt navn.
1827 - Kjøpstadanlegget Lillehammer Vingnæs etableres med byplanlegger premiærløitnant og amtskonduktør C.C. Buchholtz. Han tegner inn 48 kvaderater på Lillehammersiden og 4 kvaderater på Vingnessiden. Navnet ble bestemt av Stortinget. Mesna var et alternativ. Men man valgte altså allerede fra starten av å ta vare på navna til de to opprinnelsesgårdene i området.
Ingen adresser utover navn på "folkemunne", som: Gata (Storgata), Nygata (Kirkegata), Sommerfeldtbakken (Langesgate) og Bergsenggata . Apotekergata/Sjukehusgata, Finstadtorget (Lilletorget). Folk forhold seg til navna på bygårdene. Høstmælinggården, Borgen, Lorangegården osv
1838 - Hovedmatrikkelen oppdater til bruk for å beregne matrikkelskyld betalt med huder skinn og tønner med korn.
1847 - Kristiania får sin første gatenavnkomite.
1848 - Vadsø ble regulert med egne vegnavn.
1858 - Horten vedtok navn på 26 gater.
1859 - Norges første gateskilt i blikk. (Tidligere kun brukt milsteiner til skysstasjoner og vedvedlikeholdsplikt og bautaer ved grenser). Skiltene kom for fullt over alt med bilene fra 1907 i Lillehammer fra 1921.
1886 - Ny matrikkel. Pga ueningheter rundt taksten fra 1838, kom det nå ny oversikt. Denne gangen med gårds og bruksnummer.
1892 - Brukseier G.A. Thallaug skriver brev 17. november til Formannskapet, der han ser behov for gatenavn i byen pga veksten.
1893 - 24. januar beslutter Bystyret å etablere en komite bestående av: Overlærer Karl Nilssen, kjøpmann Thorstein Lunde, bankkasserer N.G. Bøhmer, baker O.F. Myhre, brukseier G.A. Thallaug.
1894 - Første "Gatedåpen" i Lillehammer. 22 gater og veier og 1 torg på Lillehammersiden og 3 gater på Vingnes fikk navn.
1907 - Byutvidelse og ny gatenavnkomiteutnevnt etter stemmegivning av formannskapet. Fru Gina Borchgrevink, kjøpmann Oluf Fagstad og urmakermester Petter Nilssen. Alle nye gater i byen fikk navn.
1918 - Ny komite utnevnes pga ennå en utvidelse og nye veger uten navn. Nå var banksjef Simen Fougner, urmakermester Petter Nilssen, og skolebestyrer Olaf Sørli.
1920 - Alle gater i Lillehammer fikk navn. Komiteen befester at alle navn skal være av "lokalhistorisk art" inkludert stedsnavn og personnavn. Internasjonale navn som Bjørnson og Lumholtz blir argumentert som lokale, pga tilknytning.
1921 - Gateskilt bestilt. 123 stk emaljerte gateskilt ble bestilt.
1924 - Stort fokus på å navngi åpne plasser i byen.
1934 - Byplaningeniør Lind krever at alle nye bygater uten navn må få nye navn.
1935 - Komiteen for navngiving av byens gater består nå av gullsmed Frisenberg, banksjef Fougner og urmakermester Nilssen. Komiteen henviser til tidligere arbeid og at man må bekjempe sin trang for å skape forvirring og forstyrrelse ved endre allerede vedtatte gatenavn. Komiteen ønsker at gatenavna skal gjenspeile byens historie, næringsgrunnlag, handverk og aktiviteter. Komiteens innstilling ble godkjent av Formannskapet.
1937 - Gårdbruker på Øvergård Iver Sorgendal skriver ned alle lokale navn i Lillehammer
1942 - Nasjonal Samling krever at falte Frontkjempere skal få gater oppkalt etter seg. Flere forslag i Lillehammer, men nedstemt pga det var Fåberinger.
1945 - Øvre gate på Lillehammer skifter navn til Anders Sandvigsgate. AS sender takkebrev til Lillehammer kommune. (Forslaget var at den skulle hete Direktør Anders Sandvigs vej).
1964 - Bykommunen Lillehammer slås sammen med landkommunen Fåberg. Flere vegadresser.
1968 - Første norske postnummer.
1977 - Første offentlige retningslinjer for adresser gitt gjennom NOU 1977:46
1980 - GAB-register. Digitalt/elektronisk register for Grunneiendom Adresser og Bygninger.
1998 - Alle gardsbruk i Lillehammer fikk vegadresse.
2010 - Ny matrikkellov tilpasses høyhus. Norsk register over eiendom, grenser, adresser og bygninger. Driftes av Kartverket og oppdateres av Kommunene.
2016 - Alle fjellveger i Lillehammer fikk vegnavn.
Adresseringa er regulert ved lov:
Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)
§21 fastslår at det er kommunen som har ansvaret for å fastsette adresser. Kommunestyret kan delegere dette til Formanskapet, Rådmann, Fagavdeling eller Utvalg.
I Lillehammer er adressering delegert til avdelingen for oppmåling, v/ Jan Gunnar Nyfløt, som sender ut sine parseller til Navnekomiteen. Navnekomiteen har egen kommunal sekretær i Kulturavdelingen v/Maria Seines.
Vi har hatt egen navnekomite siden 1893. Før det hadde de få gatene navn på "folkemunne".
Saksgang
Etter at reguleringsplanen er vedtatt og det kreves ny veg, melder oppmåling vegen inn for navnekomiteen. Forslaget til navnekomiteen sendes saken ut på høring. Grunneiere og kjentfolk blir rådspurt før det sendes ut på høring. Etter høring vedtar navnekomiteen sitt forslag og sender den tilbake til Oppmåling, som får saken vedtatt i kommunestyret og oppdaterer kartverket. Først da er adressen gyldig.
Gatenavnkomiteen i Lillehammer
Består av 2 oppnevnte politikere med politikervara
3 representanter fra Fåberg og Lillehammer historielag med 1 historielagsvara
Pr 2019
Den nye Gatenavnkomiteen fra november 2019 består av følgende medlemmer:
Ida Sofie Stryken (MDG), vara Irene Thorsplass (AP)
Terje Holen (SP), vara Ingunn Haavemoen (SP)
Grethe Borgen (Fåberg- og Lillehammer historielag)
Thorstein Hernes (Fåberg- og Lillehammer historielag)
Inger Elisabeth Fryjordet (Fåberg- og Lillehammer historielag)
Lov om stadnamn (stadnamnlova)
Komiteen forholder seg til Stedsnavnloven, som har til formål å ta vare på lokale kulturhistoriske navn. Derfor er det naturlig at personer med lokalkunnskap sitter i navnekomiteene rundt omkring.
Det er også gitt ut egen adressevegleder til matrikkelloven:
https://www.kartverket.no/globalassets/matrikkel/veiledning/av-instruks/adresseveileder_1_2_5.pdf
Prinsipper for valg av adressenavn
- Navnet må passe inn i et samordnet system for adressering
- Navnet bør bygge på og føre videre den lokale navnetradisjonen
- Navnet bør passe på stedet
- Navnet bør ikke virke støtende eller komisk
- Navnene bør være varierte
- Navnet bør være lett å skrive, lese og uttale
- En bør unngå å bruke navn på nålevende personer, og det bør helst gå 5–10 år etter en persons død før navnet eventuelt tas i bruk. Navn på personer fra nyere tid skrives slik personen selv skrev det. Generelt tilrådes tilbakeholdenhet i bruk av personnavn.
- Kategorinavn (konsentrasjon av betydningsgrupper) kan brukes når det synes tjenlig, men denne navngivingsmåten får lett et stereotypt preg og bør ikke overdrives. Vårsetergrenda - Røislimoen
- En bør også unngå navn som – ut fra aktuelle markedsføringshensyn – forbindes med et bestemt eierskap av en bebyggelse eller liknende i området, f.eks. firmanavn. Hvis et slikt firma endrer navn eller flytter fra bebyggelsen, vil adressenavnet ofte være lite hensiktsmessig for nye brukere.
- Det samme gjelder for spesielle prosjektnavn, navn på borettslag osv. For å unngå at slike navn uoffisielt tas i bruk, bør kommunene aktivt være ute i god tid med adressetildelingen, og understreke at det er denne som bør benyttes også i markedsføringssammenheng.
- Historiske navn, eldre stedsnavn eller andre navn som forteller om stedets kulturhistorie, vil derimot være navn som gjerne kan brukes som utgangspunkt for navngiving.
Linkenen nedenfor gir god kildeoversikt generelt.
https://no.wikipedia.org/wiki/Matrikkel
https://no.wikipedia.org/wiki/GAB-registeret
https://no.wikipedia.org/wiki/Matrikkelen
Her er en veldig god historisk oversikt om adresser fra side 14.
https://www.kartverket.no/globalassets/matrikkel/kurs/forkurs/pdf/2-den-norske-eiendomsregistrerings-historie.pdf
Husnummer og adresser er ikke noe som er regulert gjennom Posten, men ut fra matrikkel.
Se her: https://www.kartverket.no/eiendom/adressering/Kommunen-som-adressemyndighet/adresseveilederen/
Noen steder måtte man oppsøke nærmeste poststed for å få ulevert sine brev midten på 1800-tallett, men ved større steder var det budordninger. Postverket utga reglement som er ganske detaljerte, det tidligste vi har er 1888. Ser at husnummer er nevnt her, men kun i forbindelse med påføring av korrekt adresse. Postnummer kom i 1968.
https://postmuseet.no/Samlingene/Bibliotek/Digitaliserte-publikasjoner
Stedsnavnregister
www.tha.no/stedsnavn/?fbclid=IwAR0bOciLEaqD-e_n-e8Z3U4IRJMuAh5IDUV1pC0w4ETsgwlblDfkakiesM4