Kompostering
https://orgprints.org/30215/1/TEMA_6_20_Kompost%20endelig.pdf Link til Bioforsk og livet i jorda
https://naturvernforbundet.no/getfile.php/1394647-1456832964/Bilder/Milj%C3%B8vennlig%20hverdag/avfall%20og%20forbruk/avfall/Ren%20Jord%202016%20BM%20skjerm.pdf Link til naturvernforbundet og kompostering
Hvorfor kompost?
Komposten er den viktigste ingrediensen i økologisk hagebruk. God matjord består av både mineraljord og humus. Vis matjordtesten på glass.
En levende og sunn jord, sikrer sunne planter.
Kompostering er en naturlig prosess og går av seg selv i skogen. Omdannet kompost kalles humus.
Alt levende kan komposteres. (Unngå kjøtt og fisk i en åpen hagekompost for å unngå rotter).
Tålmodighet er ting en hvis man ikke vil optimalisere prosessen, da kreves forståelse av at kompost trenger tre ting.
Komposthaugen trenger varme, luft og fuktighet.
- Vann/fuktighet, kunstig vanning, skygge, dekk til, akkurat passe vann, så du kan klemme ut en dråpe, soppene i komposten trenger fuktighet.
- Varmen kommer når forråtnelsen og nedbrytingen pågår. Når den synker sammen blir det for lite luft og da blir den kald.
- Luft, (O2) kompostering er en aerob prosess og avhengig av oksygen. Det blir aldri for mye luft. Vend komposten så ofte du orker, eller la vær. Det blir kompost uansett. Når komposten har sunket sammen så stopper lufttilgangen.
- Vann
- Luft (CO2)
- Næring (microorg og sopphyfer hjelper røttene med næringsopptak, pass på N/C innholdet i komposten din)
I kompost finner vi mikroorg & sopper, som er viktige organismer i jordøkosystemet. Humusen kapsler seg inn rundt rotsystemet til plantene og hjelper dem med å ta opp vann og næring.
Konvensjonelt landbruk mangler gjerne humus, mikroorg og sopper og kompenserer med kunstgjødsel og sprøyting.
Komposten er markmat som gjør at jorda blir luftig.
Hagekompost er gjerne kaldkompost
Lag så stor haug som mulig. Da blir det i alle fall mest fuktighet og så varmt som over hode mulig, men da må det også slippe til luft, og fuktighet. Spa om og vann komposten ofte for at det skal gå fortest mulig. Kompostkasser har kun en hensikt, - ryddighet.
En hagekompost bør ligge skyggefullt for å bevare mest mulig fuktighet. Gjerne under et stort tre eller på nord eller østsiden av et hus. Man kan evt legge over en presenning /takplate for å hindre at ugressfrø sprer seg med luft til komposten og at fuktigheten forsvinner.
Unngå flerårig ugras i komposten. Siden det er kaldkompost vil ikke ugrasfrø dø i prosessen.
Tørk ut og drep røttene før de evt legges i en kompost.
(Varmkompost , som dreper ugress og sykdommer, brukes gjerne til husholdningsavfall, ofte høyt N-innhold og lite C-innhold).
C/N-verdi
Dyr og mikroorganismene som bryter kompost trenger karbohydrater slik som oss. Dette finner de i cellulose . De trenger også nitrogen og fosfor for å kunne produsere proteiner. Siden organismene forbrenner carbonet til CO2, ender en kompost med c/n på 30 opp med ideelt c/n på 10-15 ferdig kompostert.
Kompostering av nåletrær og bark gir sur kompost. Da må man evt tilsette kalk.
For mye nitrogen gjør at komposten kollapser og alt brenner opp som CO2. Sopp er bedre nedbryter enn bakterier derfor er fuktighet viktig.
Papp og papir er genialt i kompost. Gir struktur og holder på fuktighet. Kvernet småkvist det samme. Bakterier liker varme, og kompostering mellom 45 og 70 grader dreper sykdommer og ugressfrø.
Rett struktur er (3+1=K) 3 deler grønt mykt materiale og 1 del vedaktig materiale =Kompost.
Viktig med forhold Carbon og Nitrogen. C/N forholdet er ideelt med en 30-verdi. Hvis for mye kvist med høyt C-verdi, kan man tilsette husdyrgjødsel. Hønsegjødsel er sterkest. Osv Ha gjerne flere (3) hauger. Vend og vann for å tilføre luft og fuktighet.
Alle gutters plikt er å tisse på komposten, jenter kan også gjøre det, for å tilføre N. Dette fremskynder prosessen.
Når er komposten ferdig?
Når planterester er ugjenkjennelig er komposten fullstendig omdannet til humus, men det er kun estetikk. Komposten kan strengt tatt brukes når som helst. Eksempelvis grønngjødsling, der, man kapper ned planter og lar det ligge som markmat. Og evt småkappet kvist som plantedekke. Uten å ha det til kompostering først.
Istedenfor å kompostere, kan man alternativ la alt ligge evt samle gress og løv å bruke det som plantedekke. For å unngå uønsket ugress, NB da bør det ikke være frø, hverken i plantedekke eller i komposten.
Løv er derfor høstens gull, legges gjerne direkte på feltene om høsten som dekke, min 5cm tykt gjerne 20 cm. Øker jordtemeraturen, er god markmat og hindrer ugress.
Gress som klippes så ofte at det ikke er frø i gresset, er gull markmat rundt busker, poteter mm.
Småkvist under 2 cm er greit å kompostere, og for å få det til å gå fort kan man blande inn litt ekstra kompostmat med høyrere N-verdi.
Kvistkompost tar lengre tid. Kvistkompost eller habitathaug der biologisk mangfold kan få gro, er fint innslag i hagen.
Alternativt kapp det opp i småbiter og bruk det som plantedekke. Min 5cm tykt lag. Ikke brenn det, da går næri ga ut i atmosfæren ... Bruk tynne kvister i vanlig kompost, max 2cm. Kvistkvern speeder opp prosessen. Greiner og stammer kan du brenne i peisen.
No Dig - prinsipp
Når man vil bruke komposten i plantefeltet. Legg komposten jevnt utover på toppen og la marken gjøre jobben med å blande den inn. Det er grammeldags å grave det ned.
I Norge har vi 18-19 ulike meitemarkarter, som er med på å blande husmus og mineraljord, og lage luftganger i jorda. I Sundgaarden har vi ca halvparten av meitemarkartene i Norge. Meitemarken er vår viktigste samarbeidspartner. De lever på ulike dybder og har ulike oppgaver. Derfor skal vi ikke vende jorda. Da må marken kaste bort energi på å rydde jorda på plass igjen. Derfor sla vi helle mate marken, så går dette av seg selv.
No-dig sikrer at vi fjerner flerårig ugras vår og høst, samt at vi slipper til luft for å få prosessene i gang i jorda.
Ideelt er kompost med C/N = 30 verdi. Ferdig sluttprodukt vil da få ca 10-15 i C/N-verdi, pga åndingsprosessen.