Notater fra HIL studenters praksisøkt om alternativ undervisning
Foredragsholder: Thorstein HernesUtdannet utmarkstekniker og naturbrukspedagog.
Har jobbet fire år som barnehageonkel i friluftsbarnehage og sju år som ungdomsskolelærer både på Steinerskolen og offentlig ungdomskole med ansvar for matematikk, naturfag, skolehagedrift og NY GIV. Har også jobbet tre år som grunnskoleansvarlig i Ungt Entreprenøskap Oppland bl.a. med ansvar for Elevbedrifter og partnerskapsavtaler mellom skole og næringsliv. Har nå skiftet beite til Maihaugen som museumspedagog, der jeg har Norges flotteste museum som konkretiseringsarena for 12.000 dagsbesøkende elever årlige. Elevsyn: Alle elever har mulighet til å lykkes hvis de selv vil, man trenger kun ulik tilnærming og ulik tid til disposisjon. Hvis man er motivert kan alle lære seg hva som helst. Det er lærerens viktigste rolle å legge tilrette for læring på ulike arenaer for å opprettholde / skape denne motivasjonen. (Tenne en ild). Sikt mot månen, hvis du bommer havner du uansett blant stjernene.... |
Magiske briller - hvordan leser du læreplanen?
All vår aktivitet er forankret i læreplanene våre. Sammen med mange ulike strategiplaner og stortingsmeldinger legger dette grunnlaget for hva vi skal drive med i norsk skole.
Vi som pedagoger har metodefrihet! Og hvis du ønsker å drive praksisundervisning, er det opp til deg!
Hverdagen vår blir gjerne styrt av 0-budsjett, vikarstopp, 45minutters timeplan og kollegasamarbeid. Ofte trenger du noen magiske briller for å lese læreplaner med fokus på din læringsarena. Liker du for eksempel "Plantefarging"? Da oppdager man at man kan få alle læreplaner til å passe inn i din aktivitet rundt "Plantefarging". Det er ingrodd vane som gjør at vi havner bak respatexpulter 90% av skolehverdagen i norsk ungdomsskole.
Dersom du vil tilby dine elever en variert hverdag, må det ofte bli på tross av skoleledelsen og ikke på grunn av ledelsen. Det er ikke fordi skoleledelsen ikke vil, men fordi skoleledelsen må forholde seg til kollegiumets ulike personligheter, kompetanse, arbeidstidsrammer, budsjett, tariffavtaler, etc etc
Blant kolleger i ungdomsskolen er 80% fra lærerutdanninga, uten alternativ yrkesbakgrunn eller tid til annen alternativ hobby, dette gjør at klasserommet er en trygg arena. Alle velger gjerne arenaer der de føler seg trygge. Så dersom du går rundt å venter på at andre skal legge til rette for deg, må du nok gjerne tro om igjen;) Ønsker du endring? -Gjør det selv!
Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse!
Vi som pedagoger har metodefrihet! Og hvis du ønsker å drive praksisundervisning, er det opp til deg!
Hverdagen vår blir gjerne styrt av 0-budsjett, vikarstopp, 45minutters timeplan og kollegasamarbeid. Ofte trenger du noen magiske briller for å lese læreplaner med fokus på din læringsarena. Liker du for eksempel "Plantefarging"? Da oppdager man at man kan få alle læreplaner til å passe inn i din aktivitet rundt "Plantefarging". Det er ingrodd vane som gjør at vi havner bak respatexpulter 90% av skolehverdagen i norsk ungdomsskole.
Dersom du vil tilby dine elever en variert hverdag, må det ofte bli på tross av skoleledelsen og ikke på grunn av ledelsen. Det er ikke fordi skoleledelsen ikke vil, men fordi skoleledelsen må forholde seg til kollegiumets ulike personligheter, kompetanse, arbeidstidsrammer, budsjett, tariffavtaler, etc etc
Blant kolleger i ungdomsskolen er 80% fra lærerutdanninga, uten alternativ yrkesbakgrunn eller tid til annen alternativ hobby, dette gjør at klasserommet er en trygg arena. Alle velger gjerne arenaer der de føler seg trygge. Så dersom du går rundt å venter på at andre skal legge til rette for deg, må du nok gjerne tro om igjen;) Ønsker du endring? -Gjør det selv!
Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse!
Tanker rundt Pedagogikk mastergradsstudentenes initiativ og forespørsel om en praksisøkt
Høgskolen i Lillehammer sitt Mastergradsstudium i pedagogikk ønsket seg en økt med praksisundervisning. Dette var deres stikkord :
- Alternative læringsarenaer og alternative undervisningsformer
- Hvordan skole og undervisning kan gjennomføres utenfor klasserommet.
- I forhold til Sundgården vil vi for eksempel kanskje høre om hva som gjøres og hvorfor, hva er filosofien.
- Hva er virkningene av en slik type undervisning, erfaringene.
- Utfordringer dere møter på, hva som ikke går etter planen?
Først og fremst vil jeg takke dere for initiativet og håper dere aldri slutter å jobbe for å bruke ulike arenaer og metoder i deres læringsarbeid.
Økt behov for konkretiseringsarenaer
I 1736 ble skoleplikt innført fordi barna trengte sikring av sjelens frelse,og derfor økt behov for å høre Pontoppidans religiøse læresetninger. Senere kom også unionskongen med opplysningstidens idealer, for å få folk til å tenke selv. Dette ble innført med folkeskolen i 1860. Den svensk/norske-kongen hadde nok også et annet mål: en teoretisk utdanning for å øke velstand og utvikling i landet. Etterhvert ble det også behov for å sysselsette arbeidernes barn som ikke kunne sysselsettes i primærnæringene. I begynnelsen var nok denne teoretiske utdanningen ansett som lite verdifull. Det var først og fremst rundt kveldsseto og som gjeter i fjellet eller i praktisk arbeid,man lærte det man trengte for å overleve. Barna hadde rikelig med praksiserfaring! Slik var det til langt ut på 1900-tallet. Det er etter lang tid med effektivisering i arbeidslivet at det ikke har blitt bruk for ufaglært arbeidskraft. Mulighetene for å skaffe seg praksiserfaring har også blitt redusert i forbindelse med lovreguleringer og HMS. Det er desverre også blitt vanskelig for ungdom å skaffe seg sommerjobb i konkurranse med billig arbeidskraft østfra, med bedre kompetanse..
I dag trenger vi praksisarenaer i utdanningen for å gi barna mulighet til å skaffe seg egenerfaring, som grunnlag for all teorien i læreplanene.
I dag så veit vi også at elever har ulike læringsstrategier. Vi trenger praksisarenaer for å kunne tilby variasjon i undervisningen tilpasset ulike læringsstilene hos elevene. (Audio, Visuell, Taktil, Kinetisk).
Undervisningsprinsipp: Konkretisering - Semikonkretisering - Abstraksjon
All innføring av nytt stoff og nye begreper må forankres i mottageren/eleven, for at "det nye" skal oppfattes meningsfullt og bidra til varig endring av adferd. Dette gjøres på flere plan, men alt må gå den naturlige veien gjennom KONKRETISERING (egenerfaring fra hjemme eller praksis på skolen), SEMIKONKRETISERING (Tegning illustrering på tavla, koble konkretiseringa med teorien) og TEORETISERING / ABSTRAKSJON. (Innsikt + Oversikt = Utsikt).
Gjennom forankringen oppleves undervisningen som meningsfylt og selvmotiverende.
Konkretisering kan gjøres i klasserommet (kortstokker,terninger, lab forsøk), man trenger ikke nødvendigvis ut på en annen arena, men da må skolen ha romslig driftsbudsjett. Eksursjonene gir likevel en annen helhetlig tilnærming som gir mening, forståelse og motivasjon.
Timeplan - Oppløst timeplan
Som regel er dagens skolehverdag inndelt i 45-60 minutters undervisningstimer med ulike tema for å skape variasjon og muligheten for jevn repetisjon av grunnleggende ferigheter. Denne organiseringen gjør det mer eller mindre umulig å benytte seg av bedriftsbesøk, felteksursjoner eller helhetlige undervisningsopplegg uten å berøre tilstøtende fagtimer med andre faglærere og andre klasser. Dette krever da ekstra planlegging og koordinering av skoleledelsen, for å fordele arbeidsmengde og undervisningstid blant kollegaene og de ulike fagene.
Løsningen er da oppløsttimeplan med tverrfaglig fokus, og tverrfaglig samarbeid. Omvendt læreplanarbeid der man tar tak i gjøremålet og ser hvilke læreplanmål man berører. Da oppdager man at man jobber med mange fag samtidig, eller det man kaller entreprenøriell undervisning der man følger et fenomen fra A til Å, (fra ide til handling). Fordelen er også at man får inkludert lokalmiljø på en meningsfylt måte.
Økologisk hagebruk i Sundgaarden - erfaringer fra egen praksisarena
Sundgaarden er et nedlagt sundsted/gårdsbruk, som i dag drives av Smestad ungdomsskole som en konkretiseringarena innen mat og helse, naturfag og elevbedrifter gjennom Sundgaardsmarkedet.
Sundgaarden har overlevd fire læreplaner og aktiviteten er forankra med (magiske briller) vår tolkning av LK06 og generell del av læreplanen. Vi er eneste ungdomsskolen i Lillehammer som prioriterer å ha en slik konkretiseringsarena.
Skolen opplever stor støtte i foreldregruppa og lokalmiljø fordi vi satser i Sundgaarden.
Vi har både elever som gruer seg og elever som gleder seg til å dra til Sundgaarden, men det er ikke de samme elevene som gruer og gleder seg til å møte opp i klasserommene. I Sundgaarden får elevene lov til å vise seg fra andre sider og statusen til de ulike elevene endrer seg i Sundgaarden.
Både sterke og svake elever får sine aha opplevelser når de oppdager karbonkjemien i skolehagen når de smaker på stevia og mais og plukker poteter og de plutselig forstår at norske trær ikke produserer oksygen om vinteren, fordi fotosyntesen stopper opp i kulda.
Arbeidsfellesskapet er også en fantastisk arena for kontaktlærer å gjennomføre elevsamtaler, og fortrolig "bånding"med elever.
Det at elevene må samarbeide gjør at de blir bedre kjent og tryggere på hverandre i hverdagen. Noe som medfører tettere relasjoner og gir mer ro i klasserommet.
Den er også med på å skape fellesskapsopplevelser for klassa, og minner for livet.
Sundgaarden benyttes av alle elever fire dager pr år + at Arbeidslivsfag har utvidet ansvar tre timer pr uke vår og høst.
Med en Sundgardsansvarlig som tar seg av koordinering og det praktiske planleggingen, liker mer eller mindre alle lærerne Sundgaarden. Vi har selvfølgelig enkelte lærere som misliker Sg pga egen manglende kompetanse og usikkerhet i rollen, men støtten i kollegiumet er massiv.
Skoler som lykkes med alternative undervisningsarenaer har en aktiv skoleledelse og ildsjeler.
FAU er årlig involvert med sitt nettverk.
Skolene har gjerne systematisk kartlagt mulighetene i sitt lokalmiljø, og jobbet med partnerskapsavtaler skole-næringsliv. Hver skole klarer ikke følge opp mer enn 1-3 partnerskapsavtaler. Viktig at det er en vinn-vinn-vinn situasjon i forbindelse med slike avtaler. Skolen vinner, bedrifter må ha fordeler av samarbeidet og gjerne en tredjepart i tillegg.
IKT som alternativ læringsplattform
For å få motiverte og selvgående elever med IKT som verktøy, sier K. Tyner at vi må passe på tre ting. Hvis ikke vil elevene misbruke tilgangen til www, til annet enn skolearbeid:- Oppgavelaging K Tuner:
1 Undervegs i oppgaven må man undervise om samfunnskritisk sans om informasjon med informasjon til elevene. Slik at de selv kan lære seg kildekritikk.
2 Eksperimentell utdanning som innbefatter at elevene må bruke digitale medier på en nyskapende og undersøkende måte
3 Meningsfulle oppgaver som understøtter konstruktuvistisk undersøkende og elevstyrte øvelser med ansvar for egen læring.
Utfordringer med praksisundervisning
Vurdering og praksisveiledning i store grupper er vanskelig. Alle elevene må deles inn i grupper med ulike arbeidsoppgaver som går på rundgang. Utbytte til elevene blir fort tilfeldig avhengig av hvilke fenomen som dukker opp rundt om på de ulike arenaene, etterosm veilederen går rundt. Det gis ikke ekstra lærerressurs eller økt lærertetthet, selv om man driver med praksisundervisning.
Holdninger til praktisk arbeid.
Grunnskolen er i dag veldig akademisk. I akademiske kretser er teoretisk arbeid høyere ansett enn praktisk arbeid. Ofte er det også lavere betalt å drive med praktisk arbeid. Dette gir lav status på praksisyrker. Blant praktikerne sier man gjerne at akademikere er folk som lærer seg noe andre kan fra før;)
I Lillehammer har vi en akademisk kultur. Det en trist holdning blant våre rådgivere at dersom man er svak i teorifag, bør man søke seg til yrkesretta videregående skoler, slik at man klarer å fullføre videregående skole. Det er ikke alltid like trygt å få seg en håndverker på besøk, med tanke på resultatet....
Det de teorisvake elevene trenger er istedenfor flere konkretiseringsarenaer,der de kan få forankra teorien og begrepene i meningsfull aktivitet. På den måten kan de få selvtillit og motiveres til å ta egen utdanning på alvor.
I bl.a. Alta er det en stikk motsatt holdning. Der er det stort arbeidsmarked i entreprenørskapsbransjen, og det finnes mange familieeide selskap, som lever på sitt gode navn og rykte. Der har du kun de flinkeste som tar yrkesretta utdanning, for å ta over familiebedriften eller starte for seg selv. De har ofte høy inntekt. Der kan man trygt overlate ansvaret til entreprenøren, og de har gjerne fokus på god service og nyskapning.
Sentralt i både mastergrad og doktorgradutdanninga er praksisperioden. Hvorfor er det da så lite bruk av praksis og konkretisering i ungdomsskolen. Med nytt fokus på ungdomsskolen er det nå på nytt innført valgfag og alternativer til 2. fremmedspråk, samt økt fokus på hvorfor de svakeste 10% av elevene dropper ut av skolen. Tidlig innsats og økt bruk av konkreter og alternative læringsarenaer i innlæring av nytt stoff kan være nøkkelen til økt forståelse og motivsjon.
LAMIS har i den forbindelse laget et hefte de kaller Ess i erme. Matematikkpensum i en kortstokk.
Teoretisk bakgrunnslitteratur:
Hiim og Hippe - Yrkesdidaktikk
Dewey - Learning by doing
Erlig Krogh, UMB - Analyse av nøkkelfaktorer, kvalifikasjoner og ferdigheter
UMB - Fenomenologisk verdigrunnlag på sin PPU utdanning
Maihaugen - Senter for immatriell kulturarv, Handlingsbåren kunskap
K Turner - Sosialkonstruktivistisk læring med IKT
Se også
Høgskolen i Hedmark avd Evenstad som har stor grad av praksis i sin bachelor utdanning.
Elevbedrifter i Sundgaarden
Tidsreise på Maihaugen
LAMIS kortstokk
NyGIV
- Alternative læringsarenaer og alternative undervisningsformer
- Hvordan skole og undervisning kan gjennomføres utenfor klasserommet.
- I forhold til Sundgården vil vi for eksempel kanskje høre om hva som gjøres og hvorfor, hva er filosofien.
- Hva er virkningene av en slik type undervisning, erfaringene.
- Utfordringer dere møter på, hva som ikke går etter planen?
Først og fremst vil jeg takke dere for initiativet og håper dere aldri slutter å jobbe for å bruke ulike arenaer og metoder i deres læringsarbeid.
Økt behov for konkretiseringsarenaer
I 1736 ble skoleplikt innført fordi barna trengte sikring av sjelens frelse,og derfor økt behov for å høre Pontoppidans religiøse læresetninger. Senere kom også unionskongen med opplysningstidens idealer, for å få folk til å tenke selv. Dette ble innført med folkeskolen i 1860. Den svensk/norske-kongen hadde nok også et annet mål: en teoretisk utdanning for å øke velstand og utvikling i landet. Etterhvert ble det også behov for å sysselsette arbeidernes barn som ikke kunne sysselsettes i primærnæringene. I begynnelsen var nok denne teoretiske utdanningen ansett som lite verdifull. Det var først og fremst rundt kveldsseto og som gjeter i fjellet eller i praktisk arbeid,man lærte det man trengte for å overleve. Barna hadde rikelig med praksiserfaring! Slik var det til langt ut på 1900-tallet. Det er etter lang tid med effektivisering i arbeidslivet at det ikke har blitt bruk for ufaglært arbeidskraft. Mulighetene for å skaffe seg praksiserfaring har også blitt redusert i forbindelse med lovreguleringer og HMS. Det er desverre også blitt vanskelig for ungdom å skaffe seg sommerjobb i konkurranse med billig arbeidskraft østfra, med bedre kompetanse..
I dag trenger vi praksisarenaer i utdanningen for å gi barna mulighet til å skaffe seg egenerfaring, som grunnlag for all teorien i læreplanene.
I dag så veit vi også at elever har ulike læringsstrategier. Vi trenger praksisarenaer for å kunne tilby variasjon i undervisningen tilpasset ulike læringsstilene hos elevene. (Audio, Visuell, Taktil, Kinetisk).
Undervisningsprinsipp: Konkretisering - Semikonkretisering - Abstraksjon
All innføring av nytt stoff og nye begreper må forankres i mottageren/eleven, for at "det nye" skal oppfattes meningsfullt og bidra til varig endring av adferd. Dette gjøres på flere plan, men alt må gå den naturlige veien gjennom KONKRETISERING (egenerfaring fra hjemme eller praksis på skolen), SEMIKONKRETISERING (Tegning illustrering på tavla, koble konkretiseringa med teorien) og TEORETISERING / ABSTRAKSJON. (Innsikt + Oversikt = Utsikt).
Gjennom forankringen oppleves undervisningen som meningsfylt og selvmotiverende.
Konkretisering kan gjøres i klasserommet (kortstokker,terninger, lab forsøk), man trenger ikke nødvendigvis ut på en annen arena, men da må skolen ha romslig driftsbudsjett. Eksursjonene gir likevel en annen helhetlig tilnærming som gir mening, forståelse og motivasjon.
Timeplan - Oppløst timeplan
Som regel er dagens skolehverdag inndelt i 45-60 minutters undervisningstimer med ulike tema for å skape variasjon og muligheten for jevn repetisjon av grunnleggende ferigheter. Denne organiseringen gjør det mer eller mindre umulig å benytte seg av bedriftsbesøk, felteksursjoner eller helhetlige undervisningsopplegg uten å berøre tilstøtende fagtimer med andre faglærere og andre klasser. Dette krever da ekstra planlegging og koordinering av skoleledelsen, for å fordele arbeidsmengde og undervisningstid blant kollegaene og de ulike fagene.
Løsningen er da oppløsttimeplan med tverrfaglig fokus, og tverrfaglig samarbeid. Omvendt læreplanarbeid der man tar tak i gjøremålet og ser hvilke læreplanmål man berører. Da oppdager man at man jobber med mange fag samtidig, eller det man kaller entreprenøriell undervisning der man følger et fenomen fra A til Å, (fra ide til handling). Fordelen er også at man får inkludert lokalmiljø på en meningsfylt måte.
Økologisk hagebruk i Sundgaarden - erfaringer fra egen praksisarena
Sundgaarden er et nedlagt sundsted/gårdsbruk, som i dag drives av Smestad ungdomsskole som en konkretiseringarena innen mat og helse, naturfag og elevbedrifter gjennom Sundgaardsmarkedet.
Sundgaarden har overlevd fire læreplaner og aktiviteten er forankra med (magiske briller) vår tolkning av LK06 og generell del av læreplanen. Vi er eneste ungdomsskolen i Lillehammer som prioriterer å ha en slik konkretiseringsarena.
Skolen opplever stor støtte i foreldregruppa og lokalmiljø fordi vi satser i Sundgaarden.
Vi har både elever som gruer seg og elever som gleder seg til å dra til Sundgaarden, men det er ikke de samme elevene som gruer og gleder seg til å møte opp i klasserommene. I Sundgaarden får elevene lov til å vise seg fra andre sider og statusen til de ulike elevene endrer seg i Sundgaarden.
Både sterke og svake elever får sine aha opplevelser når de oppdager karbonkjemien i skolehagen når de smaker på stevia og mais og plukker poteter og de plutselig forstår at norske trær ikke produserer oksygen om vinteren, fordi fotosyntesen stopper opp i kulda.
Arbeidsfellesskapet er også en fantastisk arena for kontaktlærer å gjennomføre elevsamtaler, og fortrolig "bånding"med elever.
Det at elevene må samarbeide gjør at de blir bedre kjent og tryggere på hverandre i hverdagen. Noe som medfører tettere relasjoner og gir mer ro i klasserommet.
Den er også med på å skape fellesskapsopplevelser for klassa, og minner for livet.
Sundgaarden benyttes av alle elever fire dager pr år + at Arbeidslivsfag har utvidet ansvar tre timer pr uke vår og høst.
Med en Sundgardsansvarlig som tar seg av koordinering og det praktiske planleggingen, liker mer eller mindre alle lærerne Sundgaarden. Vi har selvfølgelig enkelte lærere som misliker Sg pga egen manglende kompetanse og usikkerhet i rollen, men støtten i kollegiumet er massiv.
Skoler som lykkes med alternative undervisningsarenaer har en aktiv skoleledelse og ildsjeler.
FAU er årlig involvert med sitt nettverk.
Skolene har gjerne systematisk kartlagt mulighetene i sitt lokalmiljø, og jobbet med partnerskapsavtaler skole-næringsliv. Hver skole klarer ikke følge opp mer enn 1-3 partnerskapsavtaler. Viktig at det er en vinn-vinn-vinn situasjon i forbindelse med slike avtaler. Skolen vinner, bedrifter må ha fordeler av samarbeidet og gjerne en tredjepart i tillegg.
IKT som alternativ læringsplattform
For å få motiverte og selvgående elever med IKT som verktøy, sier K. Tyner at vi må passe på tre ting. Hvis ikke vil elevene misbruke tilgangen til www, til annet enn skolearbeid:- Oppgavelaging K Tuner:
1 Undervegs i oppgaven må man undervise om samfunnskritisk sans om informasjon med informasjon til elevene. Slik at de selv kan lære seg kildekritikk.
2 Eksperimentell utdanning som innbefatter at elevene må bruke digitale medier på en nyskapende og undersøkende måte
3 Meningsfulle oppgaver som understøtter konstruktuvistisk undersøkende og elevstyrte øvelser med ansvar for egen læring.
Utfordringer med praksisundervisning
Vurdering og praksisveiledning i store grupper er vanskelig. Alle elevene må deles inn i grupper med ulike arbeidsoppgaver som går på rundgang. Utbytte til elevene blir fort tilfeldig avhengig av hvilke fenomen som dukker opp rundt om på de ulike arenaene, etterosm veilederen går rundt. Det gis ikke ekstra lærerressurs eller økt lærertetthet, selv om man driver med praksisundervisning.
Holdninger til praktisk arbeid.
Grunnskolen er i dag veldig akademisk. I akademiske kretser er teoretisk arbeid høyere ansett enn praktisk arbeid. Ofte er det også lavere betalt å drive med praktisk arbeid. Dette gir lav status på praksisyrker. Blant praktikerne sier man gjerne at akademikere er folk som lærer seg noe andre kan fra før;)
I Lillehammer har vi en akademisk kultur. Det en trist holdning blant våre rådgivere at dersom man er svak i teorifag, bør man søke seg til yrkesretta videregående skoler, slik at man klarer å fullføre videregående skole. Det er ikke alltid like trygt å få seg en håndverker på besøk, med tanke på resultatet....
Det de teorisvake elevene trenger er istedenfor flere konkretiseringsarenaer,der de kan få forankra teorien og begrepene i meningsfull aktivitet. På den måten kan de få selvtillit og motiveres til å ta egen utdanning på alvor.
I bl.a. Alta er det en stikk motsatt holdning. Der er det stort arbeidsmarked i entreprenørskapsbransjen, og det finnes mange familieeide selskap, som lever på sitt gode navn og rykte. Der har du kun de flinkeste som tar yrkesretta utdanning, for å ta over familiebedriften eller starte for seg selv. De har ofte høy inntekt. Der kan man trygt overlate ansvaret til entreprenøren, og de har gjerne fokus på god service og nyskapning.
Sentralt i både mastergrad og doktorgradutdanninga er praksisperioden. Hvorfor er det da så lite bruk av praksis og konkretisering i ungdomsskolen. Med nytt fokus på ungdomsskolen er det nå på nytt innført valgfag og alternativer til 2. fremmedspråk, samt økt fokus på hvorfor de svakeste 10% av elevene dropper ut av skolen. Tidlig innsats og økt bruk av konkreter og alternative læringsarenaer i innlæring av nytt stoff kan være nøkkelen til økt forståelse og motivsjon.
LAMIS har i den forbindelse laget et hefte de kaller Ess i erme. Matematikkpensum i en kortstokk.
Teoretisk bakgrunnslitteratur:
Hiim og Hippe - Yrkesdidaktikk
Dewey - Learning by doing
Erlig Krogh, UMB - Analyse av nøkkelfaktorer, kvalifikasjoner og ferdigheter
UMB - Fenomenologisk verdigrunnlag på sin PPU utdanning
Maihaugen - Senter for immatriell kulturarv, Handlingsbåren kunskap
K Turner - Sosialkonstruktivistisk læring med IKT
Se også
Høgskolen i Hedmark avd Evenstad som har stor grad av praksis i sin bachelor utdanning.
Elevbedrifter i Sundgaarden
Tidsreise på Maihaugen
LAMIS kortstokk
NyGIV